At kulturarva er viktig for verdiskapinga i samfunnet er det få som stillar spørsmål ved. Men blir det penger av det?

Kulturarva er viktig for verdiskapinga i samfunnet. Kulturminner og kulturmiljø skal takast vare på som bruksressursar, og vere grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping.

Det kan vere lønsamt for lokalsamfunnet å satse på kulturminne. Tal frå EU og EØS-landa viser at for kvar krone det offentlege investerer i vedlikehald og rehabilitering av kulturminne og kulturhistoriske verdifulle miljø, kjem 10 kroner tilbake til samfunnet. For kvar krone ein gjest brukar på eit kulturminne blir det brukt nesten 10 kroner på varer og tenester i lokalsamfunnet rundt.

«for kvar krone det offentlege investerer i vedlikehald og rehabilitering av kulturminne og kulturhistoriske verdifulle miljø, kjem 10 kroner tilbake til samfunnet»

Reiselivsnæringa er i internasjonal vekst, og har eit stort potensiale for auka verdiskaping her til lands – særleg i distrikta. Regjeringa har difor valt å satse særskilt på reiselivsnæringa, og vil føre ein særleg aktiv næringspolitikk ovanfor reiselivsnæringa. For å få til ei vellukka reiselivssatsing er det m.a. viktig at dei mange forskjellige produkta – attraksjonar, transportmuligheiter, overnatting og mat – blir sett saman til ei heilskapleg oppleving. Regjeringa trekk fram nødvendigheita av samarbeid om heilskaplege opplevingsprodukt som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktivitetar – i tillegg til transport og . Dette er alle aspekt som vil stå heilt sentralt i Kystpilegrimsleia – der hovudfokuset nettopp vil vere utvikle heilskaplege og unike reiselivsprodukt. Reisemålsutvikling vil såleis utgjere eit viktig arbeid. Her kan Innovasjon Norge bidra med kunnskap og hjelp m.a. overfor både destinasjonsselskap, reiselivsaktørar og kommunar. Innovasjon Norge har m.a. utarbeida ei kvitebok for å hjelpe reisemåla med langsiktige og heilskaplege strategiar Sterk og auka konkurranse pregar dagens internasjonale reiselivsmarknad. Dette gjer det særs viktig for den norske reiselivnæringa å spisse marknadsbodskapen.

20140603_162338

Trappa opp til Sunnivahola på Selja. Sogn og Fjordane

Det er i stor grad den særeigne naturen langs kysten som i hovudsak trekker besøkande hit. Det er også eit stadig sterkare ønske hos reisande om å kombinere natur- og kulturopplevingar. Reisande etterspør opplevingar som er ekte og unike. Kystpilegrimsleia byr på dette og er ei reise som kombinerer aktivitet med kultur- og naturopplevingar. Temareiser utgjer også eit stadig større satsingsfelt innan reiselivet. Tematuristar vil ha fysisk aktivitetar i naturgitte omgjevnadar der ein samtidig får med seg kulturelle opplevingar. Kystpilegrimsleia innehar slik dei eigenskapane som skal til for å til for å kunne inngå i temareiser. Her er det eit stort potensiale for opplevingar og aktivitetar som omfattar både natur, kultur og fysiske aktivitetar både til vann og til lands. Leia og kulturminna/kulturmiljøa her representerer mangfald og breidde.

Åheim gamle kyrkje, Vanylven, Møre og Romsdal

Fornyings- administrasjons- og kyrkjedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har fastsett ein felles statleg strategi for pilegrimssatsing. Det overordna målet er at pilegrimsleia skal gjere det mulig å vandre gjennom eit landskap som er rikt på natur, kulturarv og kulturopplevingar. Pilegrimssatsinga kan også omfatte fornying av andre leier og pilegrimstradisjonar som er under utvikling. Det er dermed viktig å få auka fokus på pilegrimstradisjonane langs kysten – og slik løfte kystdimensjonen i den nasjonale pilegrimssatsinga.

Kystpilegrimsleia vil gi den reisande heilt andre opplevingar – både når det gjeld natur- og kulturlandskap – enn det ein får gjennom pilegrimsrutene i innlandet. Dette gjer at vi også kan få fokus på andre sider ved vår kulturhistorie og andre kulturminne enn det ein har i innlandet.

Kystlandskapet er variert og mangfaldig – frå holmar og skjær ut mot havet til skjermande fjordar og høge fjell lenger inne. Ein vil her også møte andre heilagstader og dermed også nye sider ved pilegrimshistoria enn det ein får gjennom dei allereie etablerte pilegrimsrutene i innlandet. Natur- og kulturlandskapet langs kysten vil by på nye og heilt andre opplevingar – både når det gjeld pilegrimserfaringar, kulturhistorie og natur og friluftsliv. Leia representerer eit tematisk reiselivsprodukt med pilegrimsvandring, kristendom, kyrkjehistorie og kulturhistorie som tema – i eit område som samtidig vil gi fantastiske og varierte naturopplevingar. Muligheitene for verdiskaping rundt kystleia er slik mange og varierte, og det er svært gode muligheiter for å utvikle gode og varierte reiselivsprodukt som kan tilpassast ulike typar menneske og målgruppe. Kystpilegrimsleia vil vere spennande både for små og store, for pilegrimar, tematuristar, skuleklassar eller andre som ønskjer å sjå og oppleve kysten og kysthistoria vår på ein ny måte.

Gjennom tid og sted. Frå menneske til menneske.

Opplev kysten på ein heilt ny måte.

Denne teksten er henta ifrå Forprosjekt rapporten og omarbeida for nettbruk. Les hele rapporten og kildehendvisingane her

Det er andre dag på rad med blå himmel her på kontoret i Førde, og slik gjer at man begynner å føle på at våren kanskje snart er i emning.

Snapchat-5015192975070489981

Vintermånadene har ligge tungt over landet vårt og naturen har verkeleg vist kva han har å by på i det siste. Nina røska med seg naust og sjøbygg i sør og lyn og torden har vist seg frå merkelige side over heile kysten. På Svalbard rapporterast det om rekordvarme og med blåskjel- og makrellkoloniar. Naturen er i endring.

Minusgradane kjennes som har begynt å miste fotfeste så vidt og mange har allereie begynt å gjere seg tankar om korleis dei skal bruke feriedagane sine. Den nye kronekursen og oljesituasjonen har gjort at for mange blir det Norgesferie i år, det ikkje lenger like billig å vere Nordmann i utlandet. Og det er ikkje det verste det. Med allemannsretten og verden vakraste natur er det duka for ein god sesong for kyst og fjordnorge.

Med ny kronekurs blir det og billigare for andre å komme til Norge og det er med god grunn optimisme å spore blant overnattingsstader og reiselivsbedrifter.

20141222_112535

Vi ser og allereie no at pilegrimsaktivitetane langs kysten får ein skikkelig oppsving. Pilegrimsfelleskapet St. Jakob planleggjar ein flott tur med Mathilde frå Stavanger til Trondheim til Olsok. Frå Giske kjem det ein pilegrimsdelegasjon langs sunnmørskysten til Seljemannamesse. Bjørgvin Bispedømme feirar skaparverkets dag med Pilegrimskonferanse på Selje den 5-7 juni. Selje er stadig i stadt-vinden og allereie den 4 februar er ein rekke viktige gjester invitert til å arbeide med stiftinga av «Sankta Sunniva, Selja og Stadt». Klimapilegrim, arbeider med å få til ei pilegrimsferd frå Stavanger til Trondheim for å sette søkelyset på behovet for en internasjonal og retteferdig klimaavtale, og det blir spennande å sjå kva stopp som blir på deira rute. Den etablerte vandringa over Jærkysten tar til frå 26-30 juli og går frå Egersund til Stavanger Domkyrkje. Mange har merka seg denne aukinga og prosjekt som «Ny næring i gamle bygg i strandsona» kriblar etter å ruste opp og ta i mot vandrande og padlande pilegrimar. Iherdige bodøværingar arbeider med å få igang ein tur med MK Faxen fra Stavanger til Trondheim og. Vi kjem med meir informasjon om dette seinare.

Friluftsåret 2015 er i gang og ordførarar landet rundt har allereie sove ei natt i friluft for å markere dette. Mange av dei frå kystkommunane våre!

20141222_112539

Så kva gjer Kystpilegrimsleia med alt dette?

Året vårt har starta med planlegging av store møter i kvart fylke der kommunar, destinasjonselskap. kyrkjeverger og prostar blir invitert til arbeidsseminar for å arbeide med problematikken «Kystpilegrimsleia i mi heimestad». Datoane bli klare om litt.

Mange spør oss om det blir eit nytt seilas denne sommaren. Svaret på det er dessverre nei. Årsaka er at målet og mandatet til prosjektet er å skape ei reiserute for bilfri reise, og da blir det litt på sidelinja å bare arrangere ein tur. I staden for er vi ivrige medhjelparar for dei som skal arrangere turar og bidrar med informasjon der vi kan. Det er ikkje gjort på ein dag å binde saman 75 kommunar og reiselivstilbydare og enda fleir lag og foreiningar til ei løype med overnatting, mat og attraksjonar. Vi får stadig høyre om nye idear og planer om turar og du er hjarteleg velkommen til å ta kontakt dersom der er noko vi kan bidra med!

Da vil eg få ynskje dykk alle ein god vinter og snart lysare dagar!

Hilsen Anette Christiansen prosjektleiar for Kystpilegrimsleia.

Motiva for pilegrimsferd har endra seg frå mellomalderen til i dag, og det å bli frisk frå sjukdom og botshandlingar er ikkje lenger sentrale motiv.

Dagens pilegrimsreiser er meir eit utrykk for ein åndeleg søken, der målet ofte er sjølvutvikling. Dagens pilegrimar reiser gjerne for å kunne søkje andre verdiar og auka livskvalitet enn det folk flest finn i ein travel kvardag. Dette gjeld både i åndeleg-, sosial- og kulturell samanheng. Pilegrimsreiser kan slik gi den reisande nye impulsar og opplevingar.

Friluftsliv

Pilegrimsferdene kan likevel seiast å ha ein førebyggande effekt, der friluftsliv og folkehelse står sentralt. Mange av dagens pilegrimar vel den fysiske vandringa til fots, og pilegrimsreiser kan slik vere ein motivasjonsfaktor for å få folk til å komme seg ut og gå. Friluftsliv og naturkontakt utgjer såleis ein heilt sentral del i dagens pilegrimsvandringar. For dagens pilegrimar har difor sjølve reisa fått auka betyding, sjølv om valfartsmålet også framstår som viktig for dei fleste.

Friluftsliv og naturkontakt utgjer såleis ein heilt sentral del i dagens pilegrimsvandringar

Naturforståing

Valfartsmålet blir i dag gjerne oppfatta som ein stad som er lada med fortid og tradisjon, kontinuitet og samanheng. For den moderne pilegrimen har nærleik til naturen og naturkontakt fått ein stadig meir sentral plass, også som begrunnelse og motivasjon for å føreta ei pilegrimsreise. Pilegrimsferd er for mange blitt eit viktig element i søken etter ei djupare naturforståing og engasjement for naturen.

Eit knippe motivasjonar

Pilegrimsferd på havet gir kanskje ei særskilt form for nærleik til naturen og naturkreftene. Den åndelege og religiøse dimensjonen er likevel ikkje den einaste motivasjonsfaktoren for å få folk til å delta på pilegrimsreiser. Det kulturhistoriske aspektet og fokus på kysten si historie gjennom fleire tusen år vil for mange vere like viktig. Kystpilegrimsleia representerer ei historisk reiserute der unike kulturminne og kulturmiljø er med på å gi den reisande innblikk i dette. Reisa vil fremme kunnskap om historie og kulturminne langs det som tidlegare var Noregs hovudfartsåre – kystleia.

2009 Kystleia 281

Utsikt mot Vannylvsgapet fra Dragseidet på Stadt.

 


 

Denne teksten er henta ifrå Forprosjekt rapporten og omarbeide for nettbruk. Les hele rapporten og kildehendvisingane her

Berekraftig reiseliv siktar på balanse innafor sosiale, økonomiske og miljø aspekt. Ansvarlighet kvalitet og langsiktigheit er viktige stikkord.

Ei berekraftig reiselivsutvikling der dei unike natur- og kulturressursane langs kysten blir iveratekne for kommande generasjonar er viktig. Ansvarlegheit, kvalitet og langsiktigheit er viktige stikkord. Det er viktig at det blir lagt til rette for levedyktige lokalsamfunn, gode og stabile arbeidsplassar og økonomisk levedyktige reiselivsbedrifter samtidig som miljøperspektivet blir ivareteke.

 

Geoturisme

Kystpilegrimsleia er også ei ideell satsing innan geoturisme. Geoturisme er turisme som tek vare på, forsterkar og framhevar ein stad sin lokale eigenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – som kjem lokalsamfunnet til gode. Innovasjon Noreg har forplikta seg til å basere norsk reiselivsverksemd på geoturisme, og i dag er dette ei plattform for reiselivs- og turismeutvikling. Bruken av kysten både som transportåre og ervervsgrunnlag gjennom tusenvis av år er noko av det som gjer dette området så unikt. Naturen og naturressursane her har lagt primissane for folk sitt liv og virke gjennom generasjonar, og framleis finn vi spor etter dette langs kystleia. Ei satsing på Kystpilegrimsleia og kulturminna som vi har her vil vere viktig for området sin eigenart, og det vil også komme lokalsamfunnet til gode. Fokus på kysten i reiselivssamanheng kan vere viktig for å ivareta dei unike kulturminna her for kommande generasjonar. Reiseliv og turisme kan også bidra til å ta vare på dei mange og små lokalsamfunna langs kysten – der mange er trua av utflytting og nedlegging.

Pilegrimar i lokalmiljøet2009 Kystleia 238

Kystpilegrimsleia har eit potensiale for å trekke fleire besøkande hit enn dei som bruker leia i dag. Det har til no vore lite fokus på pilegrimstradisjonar og kyrkje- og religionshistorie i samband med kystleia – og dette vil gi ein heilt ny dimensjon til leia og kysten. Dei reisande treng både mat og overnatting, og det blir viktig å få besøkande til å bli i nærområdet, og bruke og utforske nærmiljøa. Butikkar, kafear, gardsmatprodusentar og spisestader, hotell og andre overnattingsstader vil vere viktige aktørar. Mange stader kan det vere vanskeleg å finne god mat og overnatting, og dette er noko ein må jobbe med. Næringslivet langs kystleia vil slik kunne nyte godt av utviklinga av Kystpilegrimsleia. Det vil vere svært viktig i det vidare arbeidet med eit sterkt fokus på lokal forankring. Kartlegging, dialog og samarbeid med ulike næringslivsaktørar langs kysten er nødvendig for å få til ei lokal verdiskaping.

Grønt Reiseliv

Dagens turistar ønskjer ekte og annleis natur- og kulturopplevingar – og marknaden for aktivitetar i naturen og autentiske reiseopplevingar er i sterk vekst. Dette er Grønt reiseliv – og døme på opplevingsaktivitetar her er vandring, padling og sykling i kombinasjon med servering av gode matopplevingar og overnatting, aspekt som også vil stå heilt sentralt i Kystpilegrimsleia. For Grønt reiseliv er det viktig å utvikle heilskaplege, landbruksbaserte turistprodukt, og å styre den lokale og regionale verdiskapinga. Dette er også klare målsettingar i reiselivssatsinga rundt Kystpilegrimsleia.
Green Pilgrimage er eit tilsvarande omgrep i pilegrimssamanheng – og det er oppretta eit nettverk – Green Pilgrimage Network – der ein har fokus på og arbeider med den miljømessige sida av pilegrimsrutene og heilagstadene/kulturminna som inngår i desse. Trondheim og Nidaros bispedøme er allereie med i nettverket, og eit miljøfokus vil som nemnt vere viktig i forhold til Kystpilegrimsleia.

Kartlegging

For å få til eit godt reiselivsprodukt og verdiskaping med Kystpilegrimsleia som tema vil både kulturminne og heilagstader, overnattingsstader, matservering og transport utgjere heilt sentrale element. Gjennom Kystpilegrimsleia vil desse settast inn i ein større og heilskapleg samanheng og slik gi stor opplevings- og kunnskapsverdi for dei reisande, og samtidig gjere det mulig for aktørar i lokalsamfunna å utnytte dette i næringssamanheng. Dette vil også kunne medverke til lokal stoltheit over kulturarven langs kysten. Ei pilegrimsferd langs Norskekysten – frå Rogaland til Nidaros – byr på mange opplevingar, spennande natur, historie og tradisjonar. Langs kysten ligg det svært mange kulturminne og heilagstader som vitnar om ferdsel og bruken av kysten gjennom årtusenar som prosjektet no arbeid med å kartlegge.

 


Denne teksten er henta ifrå Forprosjekt rapporten og omarbeide for nettbruk. Les hele rapporten og kildehendvisingane her

Noreg er ein kystnasjon, og store delar av befolkninga har gjennom historia hatt inntektsgrunnlaget sitt frå sjøen og kysten. Langs kysten står det fortsatt fleire kulturminne som vitnar om denne aktiviteten, slik som naust, sjøhus, fyrstasjonar, bryggeanlegg og fartøy. I mange tilfelle er desse bygningane ikkje lenger i bruk. Det er difor viktig å finne ny bruk slik at bygningar og anlegg ikkje forfell. Her kan Kystpilegrimsleia vere med å opne for nye muligheiter.

 

Overnattingsstader og matservering langs seglingsleia20140613_140956

På slutten av 1200-talet var det bestemt at det skulle etablerast gjestgiveri for kvar heile eller halve dagsreise. Gjennomsnittsfarten for eit fartøy var ved roing ca. 3 knop, og ein ville då kunne nå ca. 36 nautiske mil på ein dag. Ved segling kom ein lenger, ca. 72 nautiske mil på ein dag, men sjølvsagt avhengig av vær- og straumforhold. Langs kystleia låg difor gode og trygge hamner og mulige overnattingsstader for pilegrimar og andre reisande tett i tett. I dag finst det fleire overnattingsstader og stader som serverer mat som vil utgjere viktige element i ei reiselivssatsing rundt Kystpilegrimsleia. Ein del av desse stadene har lange røter som hamner og overnattingsplassar, og enkelte område kan truleg gå tilbake til mellomalderen. I forprosjektet blir berre nokre få overnattingsstader trekt fram, og ei vidare og meir systematisk kartlegging, involvering og utvikling av overnattingsstader langs leia vil utgjere ein viktig del i hovudprosjektet.

Nytt liv til gamle byggverk

I mange tilfelle er den opphavlege bruken av kulturminna langs kysten vekke, og fleire stader står naust, sjøhus, fyrstasjonar og bryggeanlegg til forfall. Ei reiselivssatsing rundt Kystpilegrimsleia kan vere med på å finne ein ny bruk til desse kulturminna. Bygningane utgjer eit viktige element i reiselivssatsinga – då det er behov for etablering og utvikling av både overnattingsstader og matservering. Det er eit mål at gamle og falleferdige bygningar og anlegg langs kysten blir restaurert og sett i stand og tekne i bruk i reiselivssamanheng. På denne måten vil dei kunne takast vare på gjennom ein ny bruk.
Fleire av dei gamle fyrstasjonane og handelstadane og gjestgiveria langs kysten er allereie teke i bruk i reiselivssamanheng, og vil utgjere viktige aktørar og samarbeidspartnarar i samband med Kystpilegrimsleia. Det vil vere viktig å tenke kvalitet – og aktørar som er linka opp mot Kystpilegrimsleia bør ha fokus på t.d. vertskapsrolla. Det bør også vere ulike krav til sjølvbetjente og betjente stader, og dette er aspekt ein diskuterar i priosjektet, involvering og utvikling av slike stader utgjer sentrale element.

Lokal mat og tradisjonsmat frå kysten

SauerMat og overnattingsmuligheiter utgjer heilt sentrale element i ei reiselivssatsing, og gode tilbod til dei reisande er heilt nødvendig for å få folk til å komme. Fleire stader langs leia er det muligheiter for å satse på kortreist mat til dei reisande der lokale leverandørar blir involvert. Det er viktig å ha tilgang til kortreiste råvarer, og det bør stimulerast til auka vekst hos lokale produsentar. Det er eit mål å ta i bruk ressursar frå landbruket over heile landet og å legge til rette for konkurransedyktige verdikjeder. Gjennom innovasjon og omstilling er det mulig å auke verdiskaping basert på landbrukets ressursar og ny kunnskap. Her kan med andre ord turistnæringa spele ei viktig rolle. Innovasjon og nytenking er viktig, og mat med særpreg frå dei ulike distrikta vil kunne utgjere eit flott innslag i reiselivssamanheng. Lokalproduserte produkt kan nå fram til forbrukarane gjennom serveringsstader, butikkar og overnattingsstader.


 

Denne teksten er henta ifrå Forprosjekt rapporten og omarbeide for nettbruk. Les hele rapporten og kildehendvisingane her

Kulturminne og kulturmiljø representerer ikkje-fornybare ressursar. Så lenge dei blir brukt og forvalta på ein måte som tek vare på dei bærande kulturhistoriske verdiane har dei betyding.

Dei er med på å gi menneska forankring i tilværet, og dei er ein felles kunnskaps- og erfaringsbank. Kulturminne og kulturmiljø representerer både miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdiar – og dei kan vere ein ressurs for ei gi utvikling av både lokalsamfunn og næringsliv Kystpilegrimsleia og dei ulike lokalitetane her kan såleis bidra til auka verdiskaping og regional utvikling.

2009 Kystleia 125

Gamle Moster Kirke, Bømlo, Hordaland

Omgrepet verdiskaping rettar seg mot både økonomiske og ikkje økonomiske tilhøve. Verdiskaping i ei allmenn betyding uttrykker at noko er verdifullt, men som ikkje i utgangspunktet er knytt til pengeverdiar. Det kan her vere snakk om tradisjonar, historisk verdi, verdi for identitetsskaping, pedagogisk verdi, kunnskapsverdi og opplevingsverdi for å nemne nokre. Dette er alle heilt sentrale verdiar for heilagstadene og kulturminna i Kystpilegrimsleia. Verdiane under denne omgrepsforståinga kan i sin tur danne grunnlag for økonomisk verdiskaping.

For kulturminne og kulturmiljø dreier det seg her om både direkte og indirekte verdiskaping. Den direkte økonomiske verdiskapinga er knytt til dei enkelte kulturminna/miljøet. Dette er inntekter frå varer og tenester som blir selt til andre enn lokalbefolkninga, og som gir ei direkte sysselsettings- og verdiskapingseffekt i lokalsamfunnet. Det kan her vere snakk om hotell, serveringsstader og andre bedrifter der turistar brukar pengar. Samtidig utgjer verdiskapinga også meir indirekte økonomiske ringverknader gjennom for eksempel produksjon av andre varer og tenester, først og fremst av lokale underleveransar til den ”direkte” produksjonen av varer og tenester.

Kystpilegrimsleia gir grunnlag for opplevingar, kunnskap og verdiskaping, og kan slik utgjere ein viktig ressurs i lokalsamfunna og næringsliv.

Kystpilegrimsleia er ment å gje  grunnlag for opplevingar, kunnskap og verdiskaping, og kan slik utgjere ein viktig ressurs i lokalsamfunna og næringsliv. Både kulturminneverdiane og åndelege verdiar i dei ulike kulturmiljøa langs leia har potensiale for å skape nye verksemder. Stadene langs Kystpilegrimsleia kan slik verke som positiv lokaliseringsfaktor for nyetableringar. Kystpilegrimsleia er såleis ein ressurs med stort potensiale for framtidsretta næringsutvikling, og leia kan slik fungere som eit fyrtårn for kommunane og regionen. Det er difor viktig med ein lokal bevisstgjeringsprosess omkring kva muligheiter og verdiar som ligg i dei ulike kulturminna. Dette er nødvendig for at dei historiske heilagstadene og kulturminne/kulturmiljø blir teke i bruk i utviklinga av lokalsamfunn og næringsliv, samtidig som ein skaper eit attraktivt lokalsamfunn for både fastbuande og tilreisande.

Det må altså vere eit samspel mellom kulturelle og økonomiske verdiar. Den økonomiske verdiskapinga heng slik saman med nyskaping og verdiskaping på andre område. Det er difor viktig å fokusere på ei brei verdiskaping, der miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdiar blir vektlagt. Dette er nødvendig for å fremme ei bærekraftig, og det er eit viktig fokus i prosjektet.

Historisk vandring på Kinn, Flora, Sogn og Fjordane

Historisk vandring på Kinn, Flora, Sogn og Fjordane

Trendane i reiselivet viser auka etterspurnad etter temareiser, natur- og kulturbaserte tilbod.

Reiselivet er ein av verdas raskast voksande næringar. Ved å fokusere på tilrettelegging av både kulturminne og kulturmiljø samt overnattingsstader og transport vil ein kunne auke næringsutvikling knytt til pilegrimsaktivitet og turismen langs kysten. Trendane i reiselivet viser auka etterspurnad etter temareiser, natur- og kulturbaserte tilbod. Det er eit sentralt mål at Kystpilegrimsleia skal inngå i reiselivssatsinga, samstundes som ein får dokumentert, tilrettelagt, bevart og vedlikehalde ei kulturhistorisk reiserute av nasjonal verdi. For å kunne oppnå dette er det viktig med ei styrking av lokal identitet, stadtilhøyrigheit og stoltheit, og bruk av lokale krefter i formidlinga av dei ulike kulturminna og heilagstadene. Det er difor nødvendig å auke den lokale bevisstheita og engasjementet rundt Kystpilegrimsleia. Kulturarven er viktig for verdiskapinga i samfunnet.

Denne teksten er henta ifrå Forprosjekt rapporten og omarbeide for nettbruk. Les hele rapporten og kildehendvisingane her

Med tillatelse gjengir vi her Ordfører Trude Dreveland sin tale til Kystpilegrimsleia seilasen 24 juli 2014.

 

20140724_085155

Enigheden roes inn mot bryggen i Bergen for å treffe Ordfører og Domprost

Velkommen til Bergen dere sjøfarende folk, velkommen sjøveien til havnebyen Bergen.

Jeg må rette en varm velkomst til både biskop, fungerende biskop, representanter fra verdslige myndigheter og entusiaster for kystpilgrimsleden. Og kanskje en ekstra varm velkomst til de av dere som jobber med å få opp kystpilgrimsleden til glede for både leg og lærd.

For denne reisen er det som på moderne heter et «kick off», det er en reise som markerer starten på en prosess som skal konkretisere kystpilgrimsleden til et tilbud som helt vanlige mennesker både kan bruke og vil ha hørt om. Ambisjonene er høye – vi har hørt visking om inspirasjon fra den ekstremt suksessrike pilgrimleden til Santiago de Compostella. Slike ambisjoner liker vi i Bergen.

Ambisjonene er i orden, og mulighetene ligger der som et rommelig hav med god bør.

Men hva kan en slik pilgrimsled være for oss moderne mennesker. I middelalderen var det jo greit. I middelalderen levde det hellige på en annen måte i hverdagen sammen med det profane, og en pilgrimstur, om det var til nabobygden eller til selveste Jerusalem, så var en pilgrimstur noe som mange i samfunnet aspirerte til.

Dessuten var det få muligheter til å reise i middelalderen. Den som har lest den engelske middelalder forfatteren Chaucers beretning om pilgrimsturen til Canterbury kan få et inntrykk av at i tillegg til det hellige så hadde reisen trekk ved det som i dag er en sydentur.

Så heller ikke moderne pilgrimsreiser trenger å være noe kun for de seriøse og sorgmodige! Skjønt når vi først er på pilgrimsreise kan vi nok ta med oss noe sakmodighet uansett. Sånn for sikkerhets skyld.

Med et politisk blikk er pilgrimsreisen noe mer enn muligheter for privat refleksjon, og mer enn et potensialt reiselivsprodukt. Selv om begge disse er viktige. Pilgrimsleden er også del av arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle vestnorsk identitet og samarbeid. For Bergen er det viktig at både Stavanger og Trondhjem er med, og at de mange små og store steder langs leden mellom byene også er partnere i arbeidet og i identiteten.

Vestnorge er en fantastisk region, bygget på beherskelse av havet. Det er en region som har en felles historie og dermed også en felles identitet. Middelalderens pilgrimsleder var med å binde sammen Veien mot Nord, og dermed med på å gi folk i de ulike fjorder og øyer en felles referanserammer. Vi ble et felles samfunn fordi vi ble kjent med hverandre og vokste sammen. Pilgrimsledene bidro til at dette felleskapet vokste frem blant folk flest. Det er viktig som poltikker vet jeg at det holder ikke at bare politikere snakker sammen.

Et moderne pilgrimsled må ha ambisjoner om å være en slik felles identitetsprosjekt. Et tiltak som minner folk om fortiden, og der med er med på å gjøre synlig linjer i landskapet, og også et tiltak som folk kan gjøre i dag og dermed bidra til å bygge gode relasjoner langs kysten.

Dagens arrangement, med både bisper, myndigheter og vanlige folk er dermed det beste mulige kick off vi kunne tenke oss. Her er det samarbeid mellom profesjonelle og amatører, jeg så nok kystkulturfolkene i Bergen hos dagens båtfolk i vågen, og jeg er sikkert på at det er andre frivillige med også. I tillegg var det fantastiske musikere fra divisjonsmusikken.  I dag er det også samarbeid mellom generalister og spesialister, ikke minst med reiselivslagets deltagelse. Og ikke minst er det representanter fra både det lokale og kommunale, det regionale og fylkeskommunale, i 5 fylker, og det nasjonale og statlige.

Lykke til med arbeidet, Bergen er med.

Trude Dreveland, Ordfører i Bergen kommune


 

 

20140724_100806

På Hanseatisk museum i Bergen 24 juli. Fra Høyre: Domprost Jan Otto Myrseth, Biskop Erling Pettersen, Ordfører Trude Dreveland, Jostein Løvdal fra Riksantikvaren og Tor Titlestad fra Hordaland Fylkeskommune.

Kva skjer i Kystpilegrimsleia no?

I skrivande stund er det nesten seks månader sida hovudprosjektet kom i gang. Prosjektleiaren kasta seg i gang med arbeidet om å arrangere markering-seilasen som skulle være startskotet for å knytte kysten saman. «Sjølv den lengste reise startar med eit skritt» var tema for sommarens reise. Kystfolk og innlandsfolk stimla til kysten og ble med på den unike seilasen som besøkte tretten viktige kulturhistoriske stader mellom Stavanger og Trondheim.

Hovudmarkeringa fant stad på Selja i Sogn og Fjordane og riksantikvaren Jørn Holme var tilstades på Selja og i Trondheim. Etter seks dagar med tritt program stod det nesten hundre kystpilegrimar på kaia i Trondheim og kjente på kor nær de var målet; Nidarosdomen. Bare minnet av dette augeblikket gjer meg gåsehud. Etter vi alle fikk vårt pilegrimsbevis på Pilegrimsgarden bar det vidare til Nidarosdomen og Olavsvake, før vi gikk kvar til vårt og ein anna form for stillheit senka seg.

 

«Sjølv den lengste reisa startar med eit skritt»

Men kva skjer no?

 

Vintermørket gulpar stadig i seg ein større porsjon av dagslyset og inne på Kystpilegrimsleias kontor i Førde arbeidas det for fulle segl. No er arbeidet for å forme strategien for den framtidige utviklinga av Kystpilgrimsleia i full gang og vi vonar å ha denne klar før julefreden senker seg. Bølgjene vi skapte med MS Nordstjernen i sommar brer seg fortsatt utover kysten vår og arbeidet på lokalt nivå er i ferd med å starte for fullt.

Ein viktig del av arbeide vidare er å knyte oss til alle dei gode organisasjonane som har arbeida med legnande problemstillingar langs kysten i lang tid. Vi hentar verdifulle erfaringar i frå dei som har arbeida med dette i årevis og vi drar nytte av kvarandre. Her finnast det alt i frå enkelt menneske til organisasjonar som bidrar med viktig kunnskap og perspektiv.

Kart-page1

Den historiske indreleia

Kjennskapen om oss må også ut av landet. Sjølv om vi ikkje er kommen dit at vi kan jobbe med internasjonal marknadsføring enno, så arbeidast det med å få opp informasjon på engelsk og tysk på her på heimesida. Kva hadde vi gjort utan engasjerte frivillige?

Her på kontoret blir vi ofte kontakta av folk med gode idear. Ofte er det idear om korleis man kan bruke leia til fremming av gode matopplevingar, festlige attraksjonar og kuriositetar langs kysten, kunstprosjekter og naturligvis engasjerte båtfolk og vandrarar. Når vi kan så set vi dei i kontakt med dei rette instansanse for å realisere sine idear. Vi har også fleire studentar rundt i landet som skriv bachelor og masteroppgåver knyta til Kystpilegrimsleia og aktivitet langs kysten.

Så  utrolig inspirerande det er å jobbe med eit landskap og ein tematikk som gjer folk så engasjert. Nettopp dette engasjementet skal være ledetråden i prosjektet.  Det bringar inn ein naturlig autentisitet og holdar alle partar aktive sjølv om hausten er kommen med skodde og gustne morgonar og draumen om sommarens varme tek til å virke fjern.

Har du noe på hjartet så er det bare å ta kontakt. Vi svarar snarast råd.

 

Hilsen Anette Christiansen

 

 

Kystpilegrimsleias haustkalender:
20 aug Hordaland fylkeskommune Innspillskonferanse for Kulturstrategi Bergen
11-12 sept Oppland Fylkeskommunes Pilegrimsseminar, Dale- Gudbrands Gard, Sør-Fron
16 sept Innovasjon Norge Madrid Madrid
17-20 sept UNWTO International Conference on Tourism and Pilgrimages Santiago de Compostela
21 sept Presentasjon med fokus på FoU. Markedshøyskolen Oslo
22-26  sept Universal Utforming i reiseliv og kulturminne Sogn
9-10 okt Prosjektmøte Utstein Pilgrimsgård Stavanger
30-31 okt Konferanse “Gull, gråstein og ruinar: korleis skape verdiar av å oppleve natur og kultur” Sogndal
5 nov Fellesmøte Vestlandets Verdiskaping prosjekt Bergen
6 nov Trender i Reiselivet Sogndal
10-14 nov More og Romsdal FK og Møre bispedømme Molde
20-21 nov Riksantikvaren samling Oslo
23-26 nov Adventure Tourism Conference Sogndal
9 des Fagdag Kultur og Naturreiser Oslo

 

The Fjord Pilgrim route, or “Kystpilegrimsleia” is the Norwegian tongue twisting name for the most exciting tourism development project in Norway in recent years. Based on cultural heritage and coastal culture along the 2000 kilometer long coastline it sets the stage for a modern fairytale.

The project is an official collaboration between the 5 counties along the coast, the church and the Directorate of Cultural Heritage, making this a unique pilgrim-project in a world-scale.

 

20140603_092310The gateway to the Fjords

The route starts in Rogaland county (58° N) and leads the way to Trondheim (63°N) and follows in the footsteps and paddle strokes the old pilgrims going to the shrines of St. Sunniva in Selje and St. Olav in Trondheim. The Fjord Pilgrim route takes you along the most varied and dramatic landscapes of Norway. From the flat and wind-ravaged south you get to experience how the landscape change with rising steep cliffs, deep fjords, rich archipelagos and spectacular, breathtaking colour play. Taking you by the passage to all of the Norwegian fjord, and the people that have made their homes for centuries, in the most unparalleled landscapes in the world, the Fjord Pilgrim route is an experience of a lifetime.


 

tresverdThe Vikings and the dawn of a new era

Norway, stemming from the old “Nor-wegen” meaning “the way going north” have always been the home of a seafaring folk. Travelling the world in their long-ships the Vikings picked up more than just tangible valuables along the way.

Cultural exchange led to increased numbers of Vikings returning home with a new religion among the treasures of the world. It took three Viking kings, turning from paganism to Christianity, and setting their heart to enforce a new power regime and a new social paradigm to finally christen the country. Changing a society across a topographically challenging country  took centuries, and the traces of this period is visible along the “the way going north”. The water-roads of the Vikings soon became the paths of merchants trading goods, and pilgrims from northern Europe coming to the shrines of St. Sunniva at Selja monastery and St. Olav at the Nidaros cathedral in Trondheim.  Today you can experience the north way in the old way.


 

Through space and time. From human to human.

Its time to experience the coast in a whole new way.

JÆREN

 

The Project

The project Kystpilegrimsleia started may 1st 2014 and aims to show forth a signposted and complete route adapted to the ways of slow-tourism by the middle of  2017. Rooted in local traditions, focusing on local food and cultural heritage you will experience a vast variety of types of accommodation and transport and find experiences suited for all types of modern pilgrims. Parts of the path will be adapted to cyclists and walkers and parts are better suited for small boats or kayaks.

Thinking 1400 kilometers is too much? Don’t worry, you don’t have do it all in one go. We are looking forward to have you back many times!

About this website

Kystpilegrimsleia.no will primarily be updated in Norwegian, for the time being. It aims to show the development in the project and how the different projects and events happening along the coastline. Feel free to contact us here.

You can also read the website in your language is you are using a browser that has translating plugins. Happy reading!

 

 

Prosjekt Kystpilegrimsleia heldt sitt første møte på Utstein Pilegrimsgard 9-10 oktober.

Prosjektgruppa samla foran Utstein Pilegrimsgård

Prosjektdeltakarane frå vestlandets fylkeskommunar, bispedømer og Riksantikvaren har vore samla på Utstein i to dagar og jobba for å ta prosjektet vidare.

NRK Rogaland radio kom på besøk og pratet med Jan Geir Auestad frå Rogaland fylkeskommune og Anette Christiansen prosjektleiar for Kystpilegrimsleia. Intervjuet kan du høyre her. Hovudpunkta for møtet var å arbeide med å etablere organisasjonskultur og struktur for prosjektorganisasjonen og starte det praktiske arbeidet. Det var semje om å knytte nærare kontakt med kommunar, frivillige lag og organisasjonar for å sikre breiare lokalt engasjement.

20141010_131923

Jan Geir Auestad frå Rogaland fylkeskommune her saman med dagleg leiar av Pilegrimsgården Reidun Kyllingstad og Prosjektleiar Anette Christiansen.

 

Til stade på møtet var

Jan Geir Auestad, Rogaland fylkeskommune

Margun Pettersen, Stavanger bispedøme

Ragnhild Halle, Stavanger bispedøme

Tor Titlestad, Hordaland fylkeskommune

Ragna Sofie Grung Moe, Bjørgvin bispedøme

Knut Åland, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bjørn Ringstad, Møre og Romsdal fylkeskommune

John-Erik Brakstad, Møre bispedøme

Åse Bitustøl, Riksantikvaren

Anette Christiansen, Prosjektleiar

 

Forhindra frå å delta:

Representantane frå Sør-Trøndelag fylkeskomune og Nidaros bispedøme og Stavanger biskop.